Verdiinvestering er en investeringsfilosofi, som fokuserer på store selskaper som for øyeblikket har en aksjepris under sin reelle verdi («aksjeverdi»). Beregning av aksjeverdi er basert på kvantitative og kvalitative indikatorer. Investorer som bruker tilnærmingen verdiinvestering, mener at markedet priser aksjen feil og at prisen vil øke etter hvert som aksjeverdi realiseres.

Kvalitative variabler inkluderer ting som selskapets forretningsstrategi, styring og markeder. Finansielle nøkkeltall og regnskapsanalyse er eksempler på kvantitative indikatorer. Teknisk analyse bidrar til å forklare mange av disse variablene. (Mer om dette her.)

Denne artikkelen vil hjelpe deg med å finne verdiinvesteringer gjennom å klargjøre hva verdiinvestering er og hvordan man verdiinvesterer. Til sammen vil dette gi deg grunnlaget for å mestre verdiinvestering.

Hva er verdiinvestering

Hva er verdiaksjer? (egenverdi)

Eksempler på verdiinvestering

Trender og utbytte av verdiinvestering

Risiko og råd ved verdiinvestering

Konkludert og key takeaways

Hva er verdiinvestering

Hvordan verdiinvester man, og hva er verdiinvestering? Når det gjelder hva verdiinvestering er (tenk definisjon verdiinvestering), kan vi si at dette er ment å minimere risiko ved å forbedre kunnskapen om hva du investerer i (best aksjer). Da vil du kunne gjøre smartere investeringsvalg og kjøpe til en pris som gir deg en sikkerhetsmargin. For å forstå denne investeringsstrategien er det viktig å ta en titt på historien til verdiinvesteringer og dens mest kjente investorer.

Verdiinvesteringshistorie

Opprinnelse går helt tilbake til den store depresjonen og dens etterspill.

Imidlertid har verdiinvestering utviklet seg til en mer grunnleggende analyse av et selskaps kontantstrømmer og fortjeneste. I tillegg vurderer verdiinvestorer konkurransefordelene til en virksomhet når de skal avgjøre om en aksje er undervurdert. Denne artikkelen handler om hvordan man verdiinvesterer, men vi vil også se på hvordan, for eksempel, kjente verdiinvestorer vurderer beste aksjer.

Noen eksempler på kjente verdiinvestorer

Benjamin Graham, kjent som «Father of Value Investing», skapte uttrykket i 1949 med sin bok The Intelligent Investor. Mange er inspirert av dette, og en av dem er Warren Buffett som studerte under Graham. Og i senere tid er det gitt ut en Warren Buffett bok om verdiinvestering. Andre investorer som også er inspirert av Graham sin tankegang er  Seth Klarman, Bill Ruane, Martin Whitman som alle er kjente talsmenn for verdiinvestering.

Benjamin Grahams rammeverk for verdiinvestering hadde som mål å lage en enkel prosedyre for å finne de beste aksjer som den vanlige investor kunne bruke. Mantraet hans var «Kjøp aksjer med et pris-til-bok-forhold (P/B) på mindre enn 1,0». Graham mente at å bestemme et selskaps verdi var like enkelt som å se på regnskapet. Det var ikke nødvendig å se på kvalitative aspekter som en bedrifts ledelse, fremtidige produkttilbud og så videre. En slags teknisk analyse for verdiinvestering med andre ord. La oss stille spørsmålet «er verdiinvestering fortsatt relevant»?

De fleste vil svare et ubetinget ja, da den mest kjente nåværende verdiinvestoren uten tvil er Warren Buffett. Sammen med de kvantitative kriteriene bestemte Warren Buffets metodikk at suksessen til et selskap påvirkes av disse kvalitative aspektene (husk at det ikke er en Warren Buffett bok om verdiinvestering, så sjekk for eksempel hans aksjonærbrev i Berkshire Hathaway for mer info):

  • ledelseskvalitet
  • industridynamikk
  • konkurranse
  • fremtidige varer
  • kundeatferd
  • og så videre

Dessuten følger ikke Buffett alltid Grahams regel om diversifisering. Han liker å fokusere sine eiendeler på spesifikke virksomheter. Buffett skiftet gradvis bort fra Grahams strenge tilnærming og begynte å fokusere på å kjøpe utmerkede selskaper.

Hvordan fungerer verdiinvestering?

Først og fremst, hva er verdipapirer? Her er fokuset aksjer. Verdiinvestering bygger på ideen om at noen aksjer er under- eller overvurdert. Verdiinvestorer tror at ved å identifisere en undervurdert aksje (og kjøpe best aksjer/kjøpe verdiaksjer), vil de få forbedret avkastning når markedene forstår prisingsfeilen og den stiger til sin «sanne» verdi. Dette avviser ideen om den effektive markedshypotesen.

Markedets inneffektivitet

Den effektive markedshypotesen (EMH) er basert på antakelsene om at:

  • aksjekursene gjenspeiler all informasjon
  • aksjekursene følger en tilfeldig utvikling
  • dermed er markedsverdien effektiv

Det er her verdiinvestorer skiller seg ut i sin tankegang, da de tror at selskaper kan være over- eller undervurdert. Mens markedet er effektivt mesteparten av tiden, er det muligheter for investorer som kan finne de undervurderte aksjene.

Verdiinvestering vs. vekstinvestering

Hva er verdiinvestering vs. vekstinvestering? Når du er aktiv i markedene, vil du høre om ulike strategier for å investere. (Her er en kortfattet oversikt.) Ofte vil du høre at best aksjer er «vekstaksjer». Mange vil si at i en long strategi i aksjemarkedet står valget mellom verdiinvestering eller vekstinvestering (dvs. verdi vs. vekstaksjer). En strategi basert på vekstinvestering fokuserer som navnet antyder på vekstpotensialet. Denne artikkelen gir en forsmak på problematisering av strategiene. Men husk: En porteføljediversifisering vil si at du sannsynligvis også vil inkludere vekstinvestering!

Individuelle investorers preferanser og deres egen risikotoleranse, økonomiske mål og tidsramme avgjør til syvende og sist om de skal investere i vekst- eller verdiselskaper. Det skal understrekes at i kortere perioder vil ytelsen til enten vekst eller verdi bli betydelig påvirket av syklusstadiet som markedet nå befinner seg i. Det vil også være geografiske elementer, som for eksempel verdiinvestering UK.

Fordi de ofte finnes blant større, mer etablerte virksomheter, antas verdiaksjer å ha en redusert grad av risiko og volatilitet. Selv om de ikke går tilbake til prisen som analytikere eller investorer forventer, kan de fortsatt gi en viss kapitalvekst. Disse selskapene betaler ofte utbytte og gir kapitalgevinst. På den annen side vil vekstaksjer ofte avstå fra å betale utbytte for å reinvestere overskudd tilbake i virksomheten for å vokse. Vekstaksjer kan også ha en høyere risiko for tap for investorer, spesielt hvis virksomheten ikke kan opprettholde vekstrater som forventes av markedet ellers.

Vekstaksjer anses å være mer risikofylte investeringer. Når det gjelder å øke verdien av porteføljen din, blir de sett på som en aggressiv strategi. Vekstaksjer overgår det generelle aksjemarkedet, og gir høyere avkastning enn det totale aksjemarkedet. I stedet for å konsentrere seg om inntekt eller utbytte, er denne typen virksomhet mer opptatt av utvikling og ekspansjon. Dette var en kortfattet sammenligning av verdi vs. vekstaksjer.

Det er også en annen problemstilling som ofte drøftes, nemlig verdiinvestering vs. momentum investering. Det faller imidlertid litt utenfor denne artikkelen å omtale momentum investering.

Hva er verdiaksjer? (egenverdi)

Vi så på verdi vs. vekstaksjer og best aksjer ved investeringer. Hvis du kan oppdage undervurderte aksjer, kan visse handelsmuligheter låses opp. Hvilke metoder bruker investorer for å identifisere undervurderte aksjer? Som en del av deres fundamentale analyse, stoler de stort sett på bruk av forholdstall, kontantstrømmer og andre indikatorer.

Magnifying glass over stock symbols

Identifisering av verdiinvesteringer

Verdiinvestering krever omfattende studier, både når det gjelder kvantitativ og kvalitativ analyse. Før du tar noen avgjørelse, er det viktig å utføre din analyse ved å gå gjennom en rekke aksjer for å vurdere den iboende verdien til en virksomhet (aksjeverdi) og sammenligne den med dens nåværende aksjekurs.

Egenverdien er en blanding av:

  • finansiell analyse, dvs. se nærmere på et selskaps økonomiske resultater
  • omsetning
  • inntekter
  • kontantstrøm og fortjeneste
  • i tillegg grunnleggende variabler, som merkevaren, forretningsmodellen, det objektive markedet og konkurransefortrinn

Denne prosessen vil ta litt tid – noen ganger må du se på dusinvis av virksomheter før du oppdager et enkelt selskap som er en ekte verdiaksje. Investorer bruker flere metoder for å prøve å bestemme en aksjes egenverdi. Målet er å kjøpe verdiaksjer. Nedenfor vil vi se nærmere på noen viktige beregninger ved verdiinvestering.

Kalkulering av egenverdi / aksjeverdi

Her er fokuset å prøve å beregne en verdi på selskapet og å overføre dette til en indikativ pris på aksjen (aksjeverdi). Vanligvis vil dette være gjennom å diskontere kontantstrøm. Estimater på kontantstrøm gjøres basert på ulike faktorer slik som inntektsutvikling, utvikling i selskapets markeder osv.

  • Price to Earnings Ratio (P/E)»

P/E er en forkortelse for Price/Earnings, og viser forholdet mellom en bedrifts markedsverdi/aksjekurs og årsresultat. Det finnes to måter å regne ut P/E: Dele aksjekursen på årsresultat pr. aksje eller dele bedriftens markedsverdi på årsresultatet.

  • Price to Book Ratio (P/B)»

P/B står for «Price to book value» eller «Pris til bok» for å ta det på norsk. I telleren har vi markedsverdien til selskapet og i nevneren har vi egenkapitalen til selskapet. Etter å ha delt begge på hverandre sitter du igjen med et tall som vi kaller «P/B»

Markedsverdien til selskapet kan vi beregne ved å ta pris per aksje x antall utestående aksjer og egenkapitalen beregnes ved å ta eiendeler – gjeld. Alt dette finner man gjerne i årsrapporter, på nett eller lignende.

  • Salg og verdistigning

Har andre verdiinvestorer sett det du ser allerede? Når du analyserer selskapet, kan du se nærmere på salgsutvikling versus verdistigning. Det kan være at informasjonen allerede begynner å bli bakt inn i aksjekursen.

  • Likviditet

Likviditet er en ofte oversett faktor i markedene. Enhver gjenstand har en verdi, men en verdi bør også kunne realiseres. Det hjelper lite å ha funnet en undervurdert aksje hvis du har utfordringer når det gjelder å omsette den.

Sikkerhetsmarginer

Verdiinvestorer må tillate en viss unøyaktighet i deres verdiestimat, og de etablerer ofte sin individuelle «sikkerhetsmargin» avhengig av egen risikovilje. Det er basert på konseptet om at kjøp av aksjer til en rabattert pris i forhold til dens egenverdi øker sjansene dine for fortjeneste når du selger dem senere. Sikkerhetsmargin er en av nøklene til effektiv verdiinvestering. I tillegg, hvis aksjen ikke utvikler seg som forventet, vil det være mindre sannsynlig å lide et økonomisk tap.

Eksempler på verdiinvestering

Verdiinvestering er ofte å finne i nyhetene hvis du følger med på nettsteder og andre nyheter som omtaler finansmarkedene. Følg kjente navn og investorer og skap deg et bilde av deres verdiinvesteringer. Warren Buffett ble nevnt som et eksempel tidligere.

For flere eksempler kan du vurdere å begynne å kopiere de beste investorene på TBanque. Sjekk ut det som kalles «Copy Trading» her. Hvis du ser over investorene som opererer på plattformen, vil du finne flere som aktivt bruker verdiinvestering som sin investeringsfilosofi. Men merk deg forskjellen på Copy Trading, som TBanque tilbyr, og det som ofte har vært tilbudt i markedet, såkalt «speiltrading».

Magnifying glass with growing plant

Trender og utbytte av verdiinvestering

Tidligere har verdiinvestering vist seg å være en lønnsom investeringsstrategi for investorer. Det å finne og kjøpe verdiaksjer (aksjeverdi som ikke reflekteres i kursen) har gitt god avkastning.

Investeringsstrategier

En tilnærming er å se på suksessen til grunnleggende verdistrategier, som:

  • selskaper med lavt forhold mellom pris og inntjening
  • et lavt forhold mellom pris og kontantstrøm
  • lav pris-til-bok-forhold

Risiko og råd ved verdiinvestering

Så hvordan verdiinvesterer man? Til tross for at verdiinvestering er en tilnærming med lav til middels risiko, er det alltid mulighet for å tape penger mens du investerer i aksjer. Ikke desto mindre finnes det en rekke metoder for å unngå et negativt resultat. Her har vi oppsummert noen punkter som gjelder hvordan man verdiinvesterer:

Dann deg oversikt

Det å ha alle aktuelle fakta og nøyaktige data er svært viktig. Du må ha disiplin og dedikasjon til å følge investeringsfilosofien din.

Value traps

Spredning i portfolio

Ikke legg alle eggene dine i en kurv er det noe som heter. I finansmarkedene omtaler vi dette som «porteføljediversifisering». Imidlertid er mangfold et relativt begrep og forskjellig fra investor til investor. Noen verdiinvestorer mener at man kan ha en variert portefølje selv om man har et begrenset antall selskaper. Andre føler at du kan ha en diversifisert portefølje selv om du kjøper aksjer som representerer et mangfold av bransjer og sektorer i økonomien.

  • Mulige feller

Som investor må du også være oppmerksom på mulige feller. I markedet snakkes det ofte om «verdifeller» – en situasjon hvor verdiaksjer ikke er verdiaksjer.

En verdifelle er en aksje som ser ut til å være rimelig, men som egentlig er dyrere enn den ser ut til.

Når du vurderer en aksje, må du huske at fremtiden til en virksomhet er viktigere enn historien. Dette vil hjelpe deg å unngå å havne i en verdifelle.

Fortjenesten til aksjer i sykliske sektorer som produksjon og konstruksjon øker ofte betydelig i høykonjunktur, mens en betydelig del av disse inntektene forsvinner når forretningsforholdene forverres.

  • Verdiinvestering i Bear- og Bull-markeder

Det er mulige fallgruver ved å kjøpe verdiaksjer i et fallende marked («bear market»). På grunn av deres lavere pris-til-inntektsforhold og forventet inntjeningsstabilitet, kan verdiselskaper overgå hovedindeksene under en nedgang (som betyr at de vil falle, men ikke så mye som de brede markedsindeksene). En bonusfunksjon ved verdiaksjer er at de ofte betaler utbytte, som blir mer verdifulle enn pengene du investerer når verdien av selskapets aksjer avtar.

Når det gjelder kjøp av verdiaksjer i et bull-marked: Verdiinvestorer må også tåle tilbakeslag. Fordi det eliminerer mange flere selskaper enn det som det finner, kan verdiinvestering være en veldig vanskelig metode for å investere i et bull-marked. Mange av selskapene du krysser av på kjøpslisten din gjennom søket, vil fortsette å stige i verdi under voksende markeder, til tross for at du en gang anså dem for dyre.

Konkludert og key takeaways

I denne artikkelen har vi gått igjennom ulike elementer knyttet til verdiinvestering. Vi så også kort på forskjellene mellom vekstaksjer og verdi aksjer, mens vi lot verdiinvestering vs. momentum investering være for denne gang.

I disse dager gjør man enkelt verdiinvestering på nett ved å kjøpe verdiaksjer eller delta i et program for verdiinvestering.

Nå som du forstår deg på feltet, er det på tide å bruke kunnskapen. Lær mer, og invester i dag hos eToro!


Denne informasjonen er kun ment for utdanningsformål og må ikke tolkes som investeringsrådgivning, personlig anbefaling, et tilbud om, eller anmodning om å kjøpe eller selge noen finansielle instrumenter.

Dette materialet er utarbeidet uten hensyn til spesifikke investeringsmål eller økonomisk situasjon, og er ikke utarbeidet i samsvar med de juridiske og regulatoriske kravene for å fremme uavhengig studie. Henvisninger til tidligere resultater for et finansielt instrument, en indeks eller et sammensatt investeringsprodukt er ikke, og bør ikke, tas som en pålitelig indikator for fremtidige resultater.

TBanque gir ingen representasjon og påtar seg ikke ansvar for nøyaktigheten eller fullstendigheten av innholdet i denne veiledningen. Forsikre deg om at du forstår risikoen ved handel før du plasserer kapital. Aldri risiker mer penger enn du er villig til å tape.